Registreringstudie ved Crohns sykdom
I GEMINI II (N = 1115) ble effekt og sikkerhet av Entyvio som induksjons- og vedlikeholdsbehandling undersøkt hos pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom, sammenlignet med placebo.
Pasienter i GEMINI II hadde hatt minst én sviktende konvensjonell behandling (for eksempel kortikosteroider og/eller immunmodulatorer) og/eller TNFα-hemmer for Crohns sykdom.
Rundt 50 % av pasientene hadde tidligere mottatt TNFα-hemmere før de ble inkludert i studien. Denne fordelingen var lik mellom gruppene ved baseline.
Induksjonsbehandling GEMINI II
I GEMINI II ble 368 pasienter randomisert til å få blindet behandling med intravenøs Entyvio (n = 220) eller placebo (n = 148). I tillegg fikk 747 pasienter åpen behandling med intravenøs Entyvio.
Vedlikeholdsbehandling GEMINI II
Pasienter med klinisk respons på Entyvio (n = 461) i uke 6 ble videre randomisert til blindet vedlikeholdsbehandling med enten intravenøs Entyvio hver åttende eller hver fjerde uke, eller til placebo
Baselinedata
Dosering i studien og kombinasjon med andre legemidler
Pasientene ble behandlet med placebo eller 300 mg intravenøs Entyvio hver 8. eller 4. uke. Samtidige stabile doser av orale kortikosteroider, immunmodulatorer og antibiotika var tillatt i alle grupper.
Effektdata uke 6 og 52 (GEMINI II)
Primære endepunkt
De primære endepunktene i induksjonsstudien var andel pasienter med klinisk remisjon (CDAI ≤ 150) samt andel pasienter med CDAI-100 respons (reduksjon i CDAI-score på ≥100 poeng fra baseline) ved uke 6.
Resultatene viste signifikant forskjell i klinisk remisjon, men ikke i CDAI-100 respons, mellom Entyvio og placebo i uke 6.
Primært endepunkt i vedlikeholdsstudien var klinisk remisjon (definert som CDAI score ≤ 150) i uke 52.
Signifikant flere pasienter oppnådde klinisk remisjon etter ett år med Entyvio, sammenlignet med placebo.
Sekundært endepunkt:
Sekundære endepunkter var CDAI-100 respons, kortikosteroidfri remisjon (definert som klinisk remisjon ved uke 52 uten bruk av kortikosteroider), og vedvarende klinisk remisjon (definert som klinisk remisjon ved ≥ 80 % av studiebesøkene, inkludert siste besøk).
Andelen pasienter som hadde en CDAI-100 respons og som hadde kortikosteroidfri remisjon var signifikant større i gruppene som fikk Entyvio hver 8. uke og hver 4. uke enn i placebogruppen.
Andelen pasienter med en varig klinisk remisjon var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene. Se figur under for illustrasjon.
Sikkerhet
Ingen signifikante forskjeller ble observert mellom studiegruppene når det gjelder de hyppigst rapporterte bivirkningene.
De hyppigst rapporterte bivirkningene var:
Infeksjoner
I de kontrollerte studiene GEMINI I og II (henholdsvis ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) med intravenøs Entyvio var hyppigheten av infeksjoner 0,85 per pasientår i gruppen som fikk Entyvio og 0,70 per pasientår i gruppen som fikk placebo.
Infeksjonene besto primært av nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjoner, sinusitt og urinveisinfeksjoner. De fleste pasientene fortsatte med Entyvio når infeksjonen var over.
I de kontrollerte studiene GEMINI I og II med intravenøs Entyvio var hyppigheten av alvorlige infeksjoner 0,07 per pasientår i gruppen som fikk Entyvio og 0,06 per pasientår i gruppen som fikk placebo. Det var ingen signifikant økning i hyppigheten av alvorlige infeksjoner over tid.
Ingen tilfeller av PML ble observert.
Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR)
I de kontrollerte studiene GEMINI I og II (henholdsvis ulcerøs kolitt og Crohns sykdom) opplevde 4 % av pasientene som fikk intravenøs Entyvio og 3 % av pasientene som fikk placebo, en uønsket reaksjon definert av utprøver som en IRR.
Majoriteten av IRR var milde eller moderate i intensitet og ˂ 1 % resulterte i avbrytelse av studiebehandling. Observerte IRR forsvant vanligvis uten eller med minimal intervensjon etter infusjonen. De fleste IRR oppsto innen de to første timene.
Malignitet
Resultater fra det kliniske programmet antyder ikke økt risiko for malignitet ved behandling med Entyvio til nå.
C-APROM/NO/ENTY/0778 april 2023