Covid-19-vaksinasjon av IBD-pasienter

Anbefaling fra Folkehelseinstituttet

Pasienter med IBD bruker ofte immundempende medisiner. Personer som står på immundempende legemidler har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler derfor at personer som står på immundempende medisin blir vaksinert mot covid-19, også i 2024-sesongen¹. Immundempende legemidler inkluderer konvensjonell behandling av IBD som azatioprin, metotreksat og kortikosteroider, samt avansert behandling med biologiske eller småmolekylære legemidler.

IBD-legemidler kan påvirke vaksinasjon

Noen immundempende legemidler nedsetter immunresponsen til covid-19-vaksiner. Dette øker risikoen for smitte med covid-19 tross vaksinering.^2-4 Studier med IBD-pasienter har vist at særlig tumor-nekrosefaktor-alfa (TNFα)-hemmeren infliksimab^2-8og Janus kinase (JAK)-hemmeren tofacitinib^{3, 5-7} nedsetter antistoffdannelsen mot både gamle varianter og nye mutasjoner av covid-19-virus. Lignende fall i vaksineresponsen ble ikke observert ved bruk av vedolizumab^{2, 4-8}eller ustekinumab.^5-7 Vaksineresponsen hos IBD-pasienter behandlet med thiopuriner er usikker.^5-7 Disse observasjonsstudiene ble gjort på pasienter i klinisk praksis og behandlingen ble gitt etter klinisk vurdering av behandlende lege. 

Norsk forskning viser tilsvarende resultater. En observasjonsstudie fra Nor-vaC blant 958 IBD-pasienter fant nedsatt vaksinerespons etter to doser covid-19-vaksine ved bruk av TNFα-hemmere, men ikke vedolizumab eller ustekinumab.⁹ Denne studien viste at pasienter behandlet med vedolizumab hadde like sterk vaksinerespons uansett om vedolizumab ble gitt intravenøst eller subkutant.⁹ En annen norsk observasjonsstudie blant 1505 pasienter med ulike inflammatoriske sykdommer, heriblant personer med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, viste lignende resultater. Pasienter som sto på TNFα-hemmere og JAK-hemmere hadde nedsatt vaksinerespons sammenlignet med kontrollgruppen, mens de behandlet med vedolizumab eller ustekinumab ikke hadde signifikant forskjell i antistoffdannelse mot viruset.¹⁰ En helt fersk publikasjon fra forskningsgruppen viser dog at når immunrespons måles på T-celle nivå, og ikke antistoffnivå, har IBD-pasienter behandlet med TNFα-hemmere vaksinerespons tilsvarende til friske kontroller.¹¹

Seniorforsker og overlege Kristin Kaasen Jørgensen er leder for Nor-vaC-forskningsgruppen på gastromedisinsk avdeling på Ahus og har lang erfaring med behandling av IBD-pasienter. «Min anbefaling til helsepersonell som jobber med IBD-pasienter er: Vi anbefaler alle våre pasienter på immundempende medisiner en ny covid-19 oppfriskningsdose, dette gjelder spesielt pasienter over 65 år og de med komorbiditet. En ny oppfriskningsdose vil ikke hindre covid-sykdom, men gjøre sykdomsforløpet lettere. Dersom pasienten nylig har gjennomgått covid, kan vaksinering muligens vente noen måneder.»

Vedolizumab er den eneste tarmselektive, avanserte behandlingen mot IBD. En mulig forklaring på hvorfor vedolizumab skiller seg fra de andre legemidlene, kan være den tarmselektive mekanismen til vedolizumab som ikke påvirker systemisk immunrespons.^4,12 Dette forklarer dog ikke hvorfor ustekinumab også har lite påvirkning på responsen til covid-19-vaksiner. I en nylig publisert artikkel foreslo forfatterne at nedsatt B-celle- og plasmacelleaktivering er en mulig mekanisme for lavere vaksinerespons med TNFα-hemmere og JAK-hemmere.⁷

Redusert respons på vaksiner kan øke risikoen for smitte med covid-19. En studie blant IBD-pasienter som ble behandlet med infliksimab viste at pasientene, tross nedsatt vaksinerespons og flere infeksjoner, fortsatt var beskyttet mot innleggelseskrevende covid-19-sykdom, og død.⁸ Dette kan kanskje forklares med den nye forskningen for Nor-vaC som viste normal T-cellerespons hos disse pasienter.¹¹ FHI anbefaler at pasienter på immunhemmende medisin får covid-19-vaksine og skiller ikke mellom de ulike legemidlene.¹

Videre informasjon

Du kan finne utdypende informasjon om covid-19-vaksiner for helsepersonell på FHI sin hjemmeside.¹ Entyvio (vedolizumab) kan brukes sammen med ikke-levende vaksiner.¹³ Comirnaty JN.1, som benyttes høsten 2024 i Norge,¹ er en ikke-levende mRNA-vaksine.¹⁴ 

For mer informasjon om Entyvio se Felleskatalogen her

^{C-APROM/NO/ENTCD/0026 september 2024}